søndag 1. november 2009

IKT I SKOLEN - STORE UTFORDRINGER FOR LEDELSEN

Med innføring av LK06 kom altså kravet om at alle elever skal lære å bruke digitale verktøy og etter hvert opparbeide seg digital kompetanse.
I følge Stortingsmelding nr. 31, Kvalitet i skolen, (2007-2008:73 ) skal ”alle elever sikres like muligheter for å utvikle sine digitale ferdigheter, uavhengig av hjemmene. Skolen må ta barn og unges teknologibruk på alvor, slik at skolen både kan gi elevene forutsetninger for en kritisk tilnærming til teknologien og for å ta i bruk IKT der hvor det kan være med på å gi motivasjon og læring”.
For å få til dette må bruken av IKT i skolen forankres i den enkelte lærers pedagogiske praksis i klasserommet i samspill med elevene.
Men selv den dyktigste og autonome lærer, som Henning har beskrevet så godt i sin blogg, makter vel ikke dette alene?
I følge Hauge, Lund & Vestøl, (2007:55), er det ”teknologiromantikk å tro at IKT alene fungerer som en så sterk endringsimpuls at utvikling og nyskaping følger uten videre”.
Det vil også være en del praktiske barrierer i organisasjonen som kan/vil innvirke negativt på et slikt utviklingsarbeid, som det innføring av IKT i skolen er:
• Tidsfaktoren, gjelder tid til for eksempel opplæring, samarbeid, erfaringsutveksling.
• Manglende økonomiske og faglige ressurser.
• Uklare mål, hva ønsker vi å oppnå?
• Etablerte og av og til rigide organisasjonsstrukturer der makt og ulike verdier spiller en stor rolle.

Her må vi som ledere på banen, for å ”komme videre må skolen erstatte individuell praksis med kollektiv praksis. Det er derfor nødvendig å utvikle skolenes evne til kollektiv læring. Ledelsens evne til å utvikle strategier for lokal anvendelse av IKT blir avgjørende for skolenes evne til å tilpasse seg en ny teknologisk hverdag,” (Halvorsen, 2007:83).

Her vil det være nyttig å ta i bruk et kartleggingsverktøy som er ferdig utviklet.
Har selv god erfaring med ITU- mentor (2009), som gir skolen en mulighet til å kartlegge og forbedre sin kapasitet knyttet til pedagogisk bruk av IKT.
ITU mentor tar for seg seks viktige områder:
• ledelse og rammevilkår,
• skolens ressurser,
• kartlegging og planlegging,
• digital kompetanse,
• pedagogisk praksis og organisasjon.

Når så dette er kartlagt, blir det viktig å utvikle en klar strategi ved egen skole med klare og konkrete mål og forpliktende handlingsplaner for arbeidet videre.

I ITU Monitor (2009) slås det fast at tilgjengelighet til datamaskiner er en viktig forutsetning for læring og undervisning med IKT, men samtidig er det ikke et tilstrekkelig premiss for pedagogisk og faglig bruk av IKT.
For å få til en bedre læring i klasserommet kreves det mer en god tilgjengelighet til maskiner og et tilstrekkelig antall maskiner til bruk for elevene.
”Det avgjørende er at det samtidig gjennomføres kompetanseheving hos lærerne, at infrastrukturen er tilstrekkelig og at skolen og læreren har utviklet tydelige læringsmål,”(2009:5).
Hva så?
Er det andre forhold som kan være avgjørende for om en lykkes med å implementere IKT i skolen?
Jeg tror at gjennom medansvar vil personalet utvikle både sitt initiativ og sin skaperevne, og at en viktig motivasjon og drivkraft i menneskets læring, er opplevelsen av å føle seg kompetent og verdifull. Her vil samspillet på arbeidsplassen og det å få konstruktive tilbakemeldinger på det arbeidet som gjøres ha stor betydning. Ansvarlighet på arbeidsplassen kan vel bare utvikles ved at en blir vist ansvar og tillit, og de som tar ansvar bør støttes. Da blir det viktig å gi anerkjennelse og oppmuntring til dem som tar initiativ som fremmer skolens utvikling og bruken av IKT i undervisningen.
Kanskje vi bør innføre en feiringskultur?
Når noen lykkes med noe bør det markeres og feires.
Å feire gjør at de det angår føler seg som vinnere. De føler seg sett og det gir dem energi.
Er det ikke slik at ”det du fokuserer på har en tendens til å forsterke seg"?




Litteratur:
Halvorsen K.A. i Hoel og Haugaløkken (red.) 2007. Gjennom ordene. Fagtekster fra et førstelektorprogram. IKT og skolen – en skisse til aktivitetsteoretisk analyse. Trondheim: NTNU/PLU
Hauge T.E., Lund A & Vestøl J.M.: Undervisning I endring. Abstrakt forlag. Oslo 1987
ITU Monitor 2009 – Skolens digitale tilstand
Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen