DIGITALE FERDIGHETER OG DIGITAL KOMPETANSE

Det er to sentrale begrep i forbindelse med IKT (eller IKP….) i skolen, - ferdigheter og kompetanse, som jeg ønsker å se nærmere på.
Det å kunne bruke digitale verktøy skal altså være en grunnleggende ferdighet i skolen på lik linje med å kunne utrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig og det å kunne regne. Hva ligger i begrepet grunnleggende ferdighet? I følge utdanningsdirektoratet betyr ikke dette at det handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men at ferdighetene som læres er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. Da må vel hensikten med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter være ”å lære for å bruke for deretter bruke for å lære”.
Hvis vi overfører innøving av IKT som en grunnleggende ferdighet til andre arenaer og grunnleggende ferdigheter der, handler det vel også om å først lære seg ferdigheten og så øve på den for å bli bedre. Da handler det om "å rette – terpe - skjerpe", eller ”make it - make it work - make it work better” hvis det lyder bedre? Lærer vi elevene dette godt nok til å ta det i bruk på en god måte?
Trenger vi å øve på disse ulike digitale ferdighetene i skolen eller overlater vi det til den enkelte elev?
Øver lærerne nok? Er det nødvendig at de også øver på disse ferdighetene?

Hva så med digital kompetanse?
Det innebærer vel noe mer enn bare ferdigheter?
I følge Erstad handler digital kompetanse om både ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier i det lærende samfunnet. Halvorsen påpeker i sin artikkel i kompendiet, viktigheten av at både ”lærere og skoleledere innehar en digital kompetanse som omfatter en innsikt i kompleksiteten i de utfordringene skolen står overfor når informasjons- og kommunikasjonsteknologien skal integreres i skolen”.
I ITU Monitor 2007 fremkommer det fem ulike komponenter som er sentrale i forbindelse med digital kompetanse og som det poengteres viktigheten av å utvikle hos elevene – finne, organisere, integrere, evaluere og skape – i skolens læringsmiljø.
Her blir IKP (her står P for pedagogikk) viktig – hvordan skal vi organisere læringsmiljøet på skolene slik at også disse kompetansene kan utvikles hos den enkelte elev?
Da blir det kanskje det som både Roger,Henning og Gunnar tar opp i sin blogg,for å utvikle elevenes digitale kompetanse er det kanskje ikke nødvendigvis avgjørende hvor dyktige lærerne selv er i bruken av IKT, men hvor dyktig de er til å bruke IKT i en fornuftig pedagogisk sammenheng, IKP?

IKT ELLER IKD ELLER....

Jeg ble veldig fascinert av Torstein Salvesen som i sin bok "IKT.boka 1.0 - for lærere og skoleledere i grunnskolen" tenker høyt om å bytte ut T i IKT med D for DIDAKTIKK, P for PEDAGOGIKK eller M for METODIKK. Hadde dette gjort noen forskjell?
Kanskje er det slik at T'n i IKT er for teknikere og andre spesielt interesserte, mens D,P og M er for pedagogene?
Det er jo faktisk slik at at vi har IKT-kontakter både på skole- og kommunenivå som server dette i større eller mindre grad...- så egentlig trenger vi vel ikke bekymre oss om teknologien?
Da står I og K igjen. - det er vel fagområdene for pedagogene, det å innhente informasjon eller å gi informasjon til andre, og det å kommunisere med andre. Er det ikke det hele undervisningsprosessen går ut på? Det å kunne kommunisere og samhandle med andre mennesker på en best mulig måte?
Målet vårt med IKT (eller IKD..) i skolen er vel å sørge for best mulig undervisning for elevene ved bruk av digitale verktøy, slik at elevene lærer mest mulig, da blir hovedfokuset å bruke det nye verktøyet for læringens skyld.
Da er det kanskje heller ikke avgjørende hvor dyktig lærerne selv er i bruken av IKT, men som Erstad i sin bok fremhever, "det viktigste blir hvor dyktig lærerne er til å bruke IKT i en fornuftig pedagogisk sammenheng" (IKP...)?

Bruk av IKT ( eller IKD).. handler vel også mye om pedagognes holdninger og det å tørre...tørre å slippe elevene løs med det de behersker?
Betyr det at vi da bør la elevene produsere mer i stedet for å konsumere, og samtidig legge mer fokus på en skole der elevene lærer ved å gjøre fremfor ensidig å satse på å lære ved å huske?

Utfordringer med økt bruk av digitale læringsressurser.

Jeg ser ut i fra "ITU-monitor" av 24.08.09 om skolens digitale tilstand, at grunnskolen ligger dårlig an når det gjelder å ta i bruk IKT i faglig og pedagogisk arbeid og at lærerne rapporterer om forholdsvis begrenset bruk av digitale læringsressurser. Det rapporteres også at datamaskinen først og fremst brukes til skriving på alle trinn, mens lesing er den aktiviteten som øker på alle trinn blant elevene i studien. Hvorfor er det slik?
Jeg tror det har noe å gjøre med at ny teknologi ofte kan oppleves som truende, og ny teknologi vil medføre utrygghet for den som ikke behersker den. Å ta i bruk ny teknologi krever både kunnskap om bruken og kunnskap om konsekvensen ved å ta den i bruk. Det betyr igjen at både kompetanseheving og kompetansespredning i personalet blir viktig.
Kanskje vil hovedutfordringen for oss som ledere i skolen, for å få opp bruken av digitale læringsressurser i klasserommet, å få en god sammenheng mellom investering, planlegging og bruk av IKT , og lærernes tanker om undervisning og læring?
Har sett at dette i litteraturen omtales som den "gyldne trekanten" i forbindelse med innføring av IKT i skolen. Teknologi, organisering og pedagogikk må sees i sammenheng og ikke som enkeltfaktorer.
Erstad (2001) refererer til forskning som viser at "lærerne har en tendens til å undervise slik de selv ble undervist og opplært". Vil da bruken av nye digitale læringsressurser avhenge av om vi har eldre eller yngre lærere??
Kanskje vil en av våre største utfordringer for oss skoleledere være å skape forståelse i personalet for at en endring i lærerrollen er nødvendig, for å kunne møte den teknologiske utviklingen som skal bidra til økt digital kompetanse blant elevene og økt bruk av digitale læringsressurser blant lærerne?

Hei

Da er bloggen opprettet og jeg er klar til å reflektere, kommentere, belyse eller stille spørsmål ved noe av det jeg velger som pensum i forbindelse med modul 7.

Du er velkommen til å komme med dine kommentarer.

Torleif