mandag 28. september 2009

DIGITALE FERDIGHETER OG DIGITAL KOMPETANSE

Det er to sentrale begrep i forbindelse med IKT (eller IKP….) i skolen, - ferdigheter og kompetanse, som jeg ønsker å se nærmere på.
Det å kunne bruke digitale verktøy skal altså være en grunnleggende ferdighet i skolen på lik linje med å kunne utrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig og det å kunne regne. Hva ligger i begrepet grunnleggende ferdighet? I følge utdanningsdirektoratet betyr ikke dette at det handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men at ferdighetene som læres er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. Da må vel hensikten med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter være ”å lære for å bruke for deretter bruke for å lære”.
Hvis vi overfører innøving av IKT som en grunnleggende ferdighet til andre arenaer og grunnleggende ferdigheter der, handler det vel også om å først lære seg ferdigheten og så øve på den for å bli bedre. Da handler det om "å rette – terpe - skjerpe", eller ”make it - make it work - make it work better” hvis det lyder bedre? Lærer vi elevene dette godt nok til å ta det i bruk på en god måte?
Trenger vi å øve på disse ulike digitale ferdighetene i skolen eller overlater vi det til den enkelte elev?
Øver lærerne nok? Er det nødvendig at de også øver på disse ferdighetene?

Hva så med digital kompetanse?
Det innebærer vel noe mer enn bare ferdigheter?
I følge Erstad handler digital kompetanse om både ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier i det lærende samfunnet. Halvorsen påpeker i sin artikkel i kompendiet, viktigheten av at både ”lærere og skoleledere innehar en digital kompetanse som omfatter en innsikt i kompleksiteten i de utfordringene skolen står overfor når informasjons- og kommunikasjonsteknologien skal integreres i skolen”.
I ITU Monitor 2007 fremkommer det fem ulike komponenter som er sentrale i forbindelse med digital kompetanse og som det poengteres viktigheten av å utvikle hos elevene – finne, organisere, integrere, evaluere og skape – i skolens læringsmiljø.
Her blir IKP (her står P for pedagogikk) viktig – hvordan skal vi organisere læringsmiljøet på skolene slik at også disse kompetansene kan utvikles hos den enkelte elev?
Da blir det kanskje det som både Roger,Henning og Gunnar tar opp i sin blogg,for å utvikle elevenes digitale kompetanse er det kanskje ikke nødvendigvis avgjørende hvor dyktige lærerne selv er i bruken av IKT, men hvor dyktig de er til å bruke IKT i en fornuftig pedagogisk sammenheng, IKP?

5 kommentarer:

  1. Tankevekkende refleksjoner, og nyskapt akronym: IKP! Mye tyder på at vi ikke har kommet særlig langt med å utvikle IKP i praksis. Det err aknskje lettere å skrive om den enn å omsette den i praksis. I en undersøkelse sosm nylig nble gjennomført blant lærere i den videregående skolen i nabofylket (mitt!), er det forbausesnde mange lærere som mener denne teknologien ikke blir brukt slik at den styrker elevenes evne til kreativitet og kommunikasjon? Og da har vi kanskje bommet litt? Eller bedre: ikke truffet ENNÅ. Kanskje ikke så rart heller: det er vel ikke utvikling av kreativitet og kommunikative ferdigheter som har dominert det "tradisjonelle" klasserommet. Eller er dette en gammel myte?

    SvarSlett
  2. Jeg tror heller ikke vi er kommet langt nok med å trekke pedagogikken inn i den nye teknologien. Lærere og skoleledere bør jobbe mer med IKT og bruken av den i skolen. Mange pedagoger kan for lite om teknologien. De ser ikke mulighetene pga mangel på kunnskap om artefakten. Tror ikke elevene trenger all verden av opplæring teknisk nå lenger, men heller innholdsmessig som holdninger, dannelse og hvordan bruke informasjonen man finner der ute.

    SvarSlett
  3. Jeg tror også det må jobbes mer med holdninger, digitel dannelse, og kreativitet. Syns jeg litt for sjelden møter kreativ kristisk endringsvilje. Er vi like redde for den "nye"digitale verden som vi er redd for de "nye" naboene våre. Kanskje den digitale verden er like kriminell slik de "nye" nordmenn også er det?!

    SvarSlett
  4. Jeg håper det er slik at vi ikke har truffet enda... Det er nok en del skoler som allerede har truffet med å styrke elevenes evne til kreativitet og kommunikasjon, og derfor er det viktig at noen med så god oversikt som mulig setter seg ned og samler det som funker og det som faktisk går i den retningen Kunnskapsløftet peker. Jeg vet det er flere som gjør fosøk på dette, men jeg tror det er et stykke igjen før vi kan si at all god praksis og metodikk er spredt ut over. Kunskap om artefakten er i mitt hode også en nøkkel til videre utvikling. Krumsvik (2007) peker på fire grunnkomponenter i digital kompetanse. Hvor mange av disse fire komponentene må vi kunne og hvor mye innenfor hver av dem? Kan deler av enkelte av komponentene være nok? Les artikkel 3 i Krumsvik og avgjør selv....!

    SvarSlett
  5. Jeg tror dessverre du har rett Torleif. Rett i at den pedagogiske, didaktiske og metodiske biten ikke er langt nok fremme. Er det fordi vi som pedagoger blir opphengt og forstyrret av den tekniske biten, og sliter mer enn nok med å holde tak i, og forstå den selv? Kan det ha noe med at hovedvekten av dagens pedagoger faktisk ikke er komfortable med å bruke IKT som verktøy selv? Eller er det kanskje noe med vårt syn på læring, og hvordan læring foregår som påvirker oss?
    Et konstruktivistisk syn på læring, vil kanskje vanskeliggjøre å slippe elevene fri, ha åpne oppgaver hvor problemløsing og samarbeid er en forutsetning?
    Holder det da å drive kursing for lærerne, eller må vi være enda tydeligere? Hvor lenge kan vi egentlig vente??

    SvarSlett