Henning stiller følgende tre spørsmål i sin kommentar til mitt forrige innlegg.
Blir vi som pedagoger for opptatt av den tekniske biten og har nok med å forstå den selv?
Om det har noe med at hovedvekten av dagens pedagoger faktisk ikke er komfortable med å bruke IKT som verktøy selv? Eller er det kanskje noe med vårt syn på læring, og hvordan læring foregår som påvirker oss?
Jeg tror svaret her er ja!
I følge Sten Ludvigsen (2005) vil ”implementering av IKT bestemmes av hvilke antagelser man har om læring og skolens virksomhet”.
Bruk av teknologi er jo i seg selv ikke noe nytt i skolen. Det har lærerne brukt i en eller annen form svært langt tilbake i tid, alt i fra ulike skriveredskaper til filmapparat og overhead projektor.
I følge generell del av læreplanen om det arbeidende menneske (2006), er ”teknologi fremgangsmåter menneskene har utviklet for å nå sine mål, arbeide lettere og samarbeide bedre” – med andre ord svært kjente begreper i skolen.
Men frem til ” i dag” har lærerne hatt kontrollen og oversikten, og styrt det som til en hver tid skulle foregå i klasserommet, ”hva elevene skulle lære, hvordan de burde arbeide for å lære det og også hvor de kunne finne det ut”.
Kanskje var det også slik at læreboka for ofte ble oppfattet som pensum og styrte mer enn overordnede læreplaner?
Men nå i forbindelse med innføring av IKT har vi fått en teknologi som har mulighet til å utvide læringsaktivitetene for elevene på en måte som bryter med tidligere praksis i skolen og som jeg tror fører til usikkerhet og motstand hos mange pedagoger. Kontrollen og oversikten er i ferd med å bli borte. Blir det da slik at vi prøver å tilpasse den nye teknologien vår måte å undervise på, vårt syn på læring, - i stedet for å tenke her må jeg endre min undervisningspraksis og prøve å legge til rette for et læringsmiljø som er preget av samarbeid, dialog og praksisfellesskap, og der elevene kan utnytte det mangfoldet av læringsressurser som i dag er tilgjengelig og der de kan lære mest mulig….
Vil fremtidige læringssituasjoner i skolen være preget av følgende:
(presentasjon på vår siste samling ved NTNU nå i september 2009)
”Teknologi inkluderende
Åpent pensum, åpent kunnskapsdomene.
Nettet som arena for deltakelse i flere typer arenaer for deltakelse, både synkront og asynkront.
Ubegrensede og stadig foranderlige ressurser.
Hyperstrukturer (web og hypertekst, multimedia, søkemotorer).
Læring skjer i økende grad utenfor klasserommet, gjennom web og kommunikasjon på nettet.
Læring skjer i økende grad i settinger som ikke har skolens kontrollmekanismer”.
Hvor mye av dette må vi forholde oss til og på hvilken måte?
Da blir vel det Gunnar skriver om i sin blogg svært viktig, - både for lærere og elever – literacy – ” det å kunne lese verden” og for lærerne det å være en kritisk dialogpartner med elevene?
Har vi noe valg?
I følge Stortingsmelding nr 31 – Kvalitet i skolen (2007-2008), må ”informasjonsteknologien ha en plass i skolen som gjenspeiler den sentrale samfunnsmessige betydningen av IKT. Skolen må ta barn og unges teknologibruk og vaner på alvor slik at skolen kan gi elevene forutsetninger for en kritisk tilnærming til teknologien og for å ta i bruk IKT der hvor det kan være med på å gi motivasjon og variasjon”.
I følge Hauge, Lund og Vestøl (2008) har ikke lærerne ”fått hjelp til å utvikle den didaktiske kompetansen som er nødvendig for å håndtere de utfordringene som bruken av teknologien stiller dem overfor”.
Kanskje kreves det en annen forståelse av kunnskap, læring og undervisning enn det som mange forbinder med skolen som institusjon?
I en artikkel i Skolemagasinet nr. 4, 2009, om ”Vurdering av og undervisning i digital kompetanse” vises det til et internasjonalt forskningsprosjekt ”Asessment and Teaching of 21st Century Skills. I tillegg til det vi forbinder med begrepet ”digital kompetanse”, legges det der større vekt på ”elevenes evne til å lære og løse problemer sammen med andre. De må kunne samarbeide om kunnskapsutvikling og ferdigheter med medelever og eksperter både lokalt og internasjonalt”.
Kanskje trengs det en ny kurs og ikke bare nye kurs i skolen?
Konnektivismen
for 7 år siden
Mange fine tanker her, Torleif. Jeg har selv jobbet med akkurat samme temaet som deg i dag,og lagt det ut på bloggen min. Spørsmålet blir hvordan skolen skal møte nye kunnskaps- og læringsplattformer? Det kreves både et faglig, pedagogisk og didaktisk svar. Det viser seg at samspillet med teknologiene forandrer arbeidsbetingelsene og kunnskapsformer, og dermed utfordres lærerrollen også. Men det er ikke slik at lærerens ekspertise blir mindre betydningsfull. Som Hauge, Lund og Vestøl skriver i sin bok: Læreren framstår som en svært viktig designer av læringsomgivelser og leder av læringsarbeid for elever. Læreren blir da den som må vise vei og rettlede i det flertydige informasjonssamfunnet- uten å miste grepet om faglige og kulturelle verdier som skal formidles. Skolen møter kanskje den nye teknologien med fortidens forestillinger om og forventinger til undervisning og læring? Da er det nok ikke lett å lykkes med IKT i skolen. Både synet på hva kunnskap er og hvordan barn av i dag lærer er endret med innføringen av IKT. Dette må skolen ta innover seg og forholde seg til.
SvarSlettEgne erfaringer med utviklingsarbeid knyttet til IKT
SvarSlettHva er drivkraften for utvikling?
Drivkraften hos oss er at vi ser nytten av å bruke IKT som et verktøy til bruk i alle fag der det skal være en eller annen form for skriving. Det er også viktig å bruke IKT til et regneverktøy og ikke minst er det et glimrende verktøy til å presentere arbeid til klassa eller andre. IKT er også en ting som tar en stor del av ungdommens fritid. Det er derfor viktig å bruke samme mediet som målgruppa vår.
Hva er viktige forutsetninger for utvikling?
Forutsetningene er at skolen har det utstyret som trengs for å kunne kjøre et opplegg som involverer alle elevene /lærere. Hadde alle lærere og elever hatt hver sin bærbare PC ville det være mye lettere å tenke helhet. Det er også helt nødvendig at skolen har tre ting på plass.
a) Pedagogiskkompetanse innen IKT dvs. at en lærer må kunne bruke IKT aktivt i undervisningen sin
b) Operativ kompetanse, lærerne må kunne bruke de verktøyene / programmene de skal lære bort
c) Teknisk kompetanse og tid til tekniske problem innen IKT.
Hva er sentrale ledelsesutfordringer?
De viktigste nå er å omdisponere midler til at man kan gjennomføre innkjøp av hardware & software (maskiner, servere, lisenser) Det må brukes mye mer tid til opplæring av personalet. Det er også viktig å få bukt med problemet som oppstår ved at skolen bruker et program for eksempel gratisprogrammet Open Office og lærere nekter å lære dette fordi de kun har lært seg Microsoft sine programmer. Det må gradvis innføres et lite ris bak speilet slik at deler av undervisningen/kommuniseringa kun foregår med IKT. Man kan tenke seg at noe av informasjonsflyten kun skal foregå ved bruk av IKT. Det er viktig å forklare lærere at IKT ikke er noe som skal komme i tillegg til, men være en erstatning til f.eks. håndskrivne stiler i norsk. Det er også en utfordring at lærere ser at IKT kan føre til en vinn vinn situasjon for alle parter
Du går rett til kjernen av denne problematikken, Torleif, - og får reflekterte kommentarer!
SvarSlettLarry Cuban bruker begrepene førsteordens og andreordens endringer.
Førsteordens endringer handler om å forbedre/effektivisere det eksisterende, uten å gripe inn i eksisterende strukturer.
Andreordens endringer berører de grunbnoleggende strukturene i en organsiasjon på en helt annen måte. Intensjonene bak andreordens endringer i skolen ville være "å iverksette dyptgripende omforming av skolens organsiering og innhold ved å øke autonomien og valgmulighetene hos de ulike aktørene". (Østerud, Utdanning for inforamsjonssamfunnet. Den tredje vei, s. 104)
Når skolen stopper ved førsteordens endringer, opplever de ofte ubehaget og uroen som de nye teknologiene fører med seg, uten å gjøre seg nytte av de store mulighetene. De forutsetter andreordens endringer.
Hva tenker du om dette resonnementet?