HVORDAN KAN IKT INSTITUSJONALISERES?

I følge Hauge, Lund og Vestøl (2007) må læringsaktiviteter som inkluderer bruk av IKT forstås og utvikles i lys av de muligheter og begrensninger som ligger i institusjonalisert praksis, og at det er teknologiromantikk å tro at IKT alene fungerer som en så sterk endringsimpuls at utvikling og nyskaping følger uten videre.
Hvordan kan vi som ledere gripe dette an for komme videre?

Det er kjent at en hver organisasjon preges av den kulturen som er dominerende i organisasjonen og denne kulturen setter sitt preg på det arbeidet som utføres i organisasjonen og samtidig de muligheter og begrensinger som finnes.
I følge Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) må skolen selv utvikle en slik kultur for kontinuerlig læring og utvikling. Dette innebærer ikke bare fokus på elevenes læring, men også på personalets læring.
Når det er snakk om lærende organisasjoner er det nærliggende å vise til Senge (1991) som opererer med fem ulike disipliner som må utvikles samtidig, personlig mestring, mentale modeller, delt visjon, læring i team og systemtenkning.
Jeg vil her i dette innlegget bruke Garvin (2000) og hans fem momenter for utvikling av lærende organisasjoner som jeg mener kan være nyttig å ha et bevisst forhold til i arbeidet med å få IKT ”institusjonalisert” i skolen.
Hans første moment er systematisk problemløsning i organisasjonen, som innebærer at aktiviteter og endringer skjer etter en bevisst og konkret plan og ikke ved tilfeldigheter.
Til å hjelpe oss her har vi for eksempel et nettbasert kartleggingsverktøy som er ferdig utviklet og klar til å ta i bruk: ITU- mentor.
ITU- mentor (2009) gir skoler en mulighet til å kartlegge og forbedre sin kapasitet knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Ved å bruke ITU- mentor vil dette kanskje være med på å heve skolens strategiske og pedagogiske arbeid, noe som igjen kan øke elevenes læringsutbytte.
ITU mentor inneholder 30 utsagn fordelt på seks områder der en tar stilling til utsagnene ved å reflektere over hvilket nivå skolen befinner seg på. Disse områdene er ledelse og rammevilkår, skolens ressurser, kartlegging og planlegging, digital kompetanse, pedagogisk praksis og organisasjon.
Plangruppa ved vår skole har gjennomført denne kartlegginga ved bruk av ITU-mentor denne uka, og vil bruke den rapporten vi fikk ut, som inneholdt både en beskrivelse av nåsituasjonen og forslag til tiltak, i det videre arbeidet med IKT ved vår skole.

Det neste er eksperimentering – det å dyrke kreativitet og pedagogisk eksperimentering, alene og/eller sammen med andre. Vi ønsker et læringsmiljø der elevene møter et mangfold av læringsressurser i sin skolehverdag og der digitale ferdigheter utvikles ved at IKT brukes i fagene der det er naturlig.
Det tredje momentet, det å lære av erfaringer, bør sees sammen med den forrige. Dette angår i høyeste grad bruken av IKT i undervisninga. Når en eksperimenterer og prøver nye ting, må det være aksept i organisasjonen for at en kan prøve og feile. Det må også tillates at noe en prøver på ikke lykkes, uten at lærerne skal føle seg mislykket og at det igjen vil være til hinder for nye initiativ - make it – make it work – make it work better. Dette har Gunnar skrevet en del om i sin blogg, det å tørre å bruke alternative læringsarenaer, utnytte nettets muligheter, være litt grensesprengende, tørre å slippe elevene løs på deres hjemmearena når det gjelder nettressurser og tørre å slippe opp litt kontrollen....
Moment fire og fem handler om å lære av hverandre, og evne og vilje til overføring og spredning av kunnskap gjennom hele organisasjonen. Viktigheten av dette i forbindelse med IKT i skolen, har Roger tatt for seg i sin blogg – det å få til en delingskultur med fri flyt av ideer, kunnskap og erfaringer både mellom enkeltpersoner og mellom de ulike teamene.
Dette forutsetter en kultur som er preget av åpenhet, respekt, tillit og gode relasjoner.

Er dette en vei å gå i arbeidet med IKT i skolen?