ITU MENTOR, IKT OG TILPASSET OPPLÆRING

ITU Mentor var et nyttig ”instrument” å bruke i forbindelse med refleksjon rundt IKT bruken ved egen skole.
Den gjennomdrøftinga av nåsituasjonen og som ITU Mentor legger opp til innen fem viktige områder knyttet til IKT, fører helt klart til en større bevissthet om kompleksiteten ved å innføre IKT som en basisferdighet og det generelle arbeidet med digital kompetanse i skolen.
Jeg tror også de tiltakene som foreslås i den ”rapporten” du får tilgang til, kan være nyttige innspill i det videre arbeidet med utviklingen av ITK arbeidet i hele organisasjonen.
Det er klart helt riktig det Hauge, Lund og Vestøl (2007) skriver, ”at det er teknologiromantikk å tro at IKT alene fungerer som en så sterk endringsimpuls at utvikling og nyskaping følger uten videre”.

Hvordan er så dette tenkt brukt videre ved egen skole?
Beskrivelsen vi hentet ut legges frem av rektor på et fellesmøte.
Teamene fortsetter arbeidet med beskrivelsen og får i oppgave å drøfte følgende:
• Hva må rektor ta tak i, følge opp og legge til rette for? (organisasjonsnivå)
• Hva kan vi ta tak i av dette på vårt team? (teamnivå)
• Hva kan/må du gjøre for å komme videre? (individnivå)
Deretter ønskes tilbakemelding fra teamlederne fra resultatet av dette arbeidet til plangruppa for videre oppfølging.

Kjell Atle kommer med følgende utfordring i sin kommentar til mitt forrige innlegg: Hvordan involverer dere elevene - på ordentlig. Har dere utfordret elevene til å reflektere over hvordan de oppfatter at de lærer best, og hvordan man kan bruke teknologier for å styrke denne læringen? Er det noen nedre ”aldersgrenser” for slike muligheter?

Med innføring av LK06, ble det mye fokus på blant annet tilpasset opplæring i skolen og vi brukte mye fellestid på å avklare begreper og få en enhetlig forståelse i kollegiet.
Vi endte opp med å følgende definisjon av tilpasset opplæring som vi siden har jobbet etter: ”Læring og utvikling for den enkelte elev og læring som gjør at elevene kan bidra inn i fellesskapet og gjennom det utvikle et fellesskap.”
I forbindelse med et utviklingsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Østfold, fikk plangruppa ved skolen en utfordring våren 2007:
– Få alle lærerne til å innta en analytisk tilnærming til egen virksomhet, til læringsprosessen og til undervisningsprosessen.
– Vi bør kvalitetssikre det arbeidet vi gjør ved å få alle lærerne til å:
 Bruke kriteriebasert vurdering til analyse av egen praksis og trekke inn elevenes opplevelser av det samme.
 Få til en systematisert læringsrefleksjon og jevnlig bruk av læringssamtale med elevene.
 Få en systematikk på det vurderingsarbeidet som gjøres og dokumenter det.
Vi har derfor to siste skoleårene brukt Roald Jensen (Høgskolen i Østfold) sine tre kriterier for tilpasset opplæring i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen:
1. Alle lærer gjennom læringsaktivitetene.
2. Elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre framtidige livssituasjoner.
3. Mangfoldet i skolens fellesskap fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle.
Elevenes ukeplaner inneholder nå svært konkrete og kontrollerbare læringsmål i de ulike fagene.
Vi har videreført jevnlige læringssamtaler med elevene, noe vi mener er viktig for å få elevene mer bevisste om, og aktive i evalueringa av sin egen læring.
Vi har også videreført bruken av LOV (Læring og vurdering) – materialet utarbeidet av Roald Jensen i forbindelse med virksomhetsvurdering for tilpasset opplæring. Her svarer elevene på 4. – 7. trinn på et spørreskjema med i alt 33 spørsmål om ulike sider ved lærernes undervisning og sin egen læring (basert på de tre nevnte kriteriene).
Denne undersøkelsen gjøres en gang hvert semester.
Resultatene blir systematisert på det enkelte trinn og totalt for alle. Tilbakemeldingene med kommentarer bruker den enkelte lærer i sitt videre arbeid med TPO, det drøftes i teamene og resultatet av undersøkelsen brukes av rektor i medarbeidersamtalen med lærerne.
Jeg viser her også til LK06 der det heter: ”Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen innsats og om bevisst bruk av læringsstrategier. Det er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner” (LK06:33).

Krumsvik og Øen Jones (2007) har en interessant artikkel om ”Digital kompetanse og tilpassa opplæring”. Jeg vil der trekke frem en modell om en smal forståelse av tilpasset opplæring og digital kompetanse (det jeg har redegjort for ved egen skole, kommer vel inn under en” bred forståelse” av TPO), og der en med utgangspunkt i et ”mikropraksisfellesskap på elevnivå” bygger dette ut til en ”kollektiv stillasbygging rundt eleven” og at lærerne ”i større grad trekkjer inn eleven si digitale livsverd i læringsarbeidet og dei allereie etablerte deltakerbanene i den uformelle læringa utanfor skolen sine vegger”.

Krumsvik og Øen Jones (2007) hevder videre at ”for at skulen skal kunne klare å ivareta prinsipper om tilpassa opplæring synest det særs viktig å freiste å bygge bru mellom dei formelle – og uformelle læringsarenaene. Dette impliserer ei ny organisering av skulen si verksamd som i langt større grad trekkjer inn eleven sine behov og digitale livsverd utanfor skulen”. Jeg viser her til Gunnar sin blogg 28. og 29. september om uformelle og alternative læringsarenaer i forbindelse med bruk av IKT.

Jeg ser vår utfordring her videre, som blir å trekke bruken av IKT mer aktivt inn i elevenes refleksjon over egen læring, for vi vet at elevmedvirkning bidrar til å gjøre elevene mer aktive i sin egen læringsprosess.