IKT GJENNOM TEKNOLOGI & DESIGN

I artikkel 7 i boka ”Skolen og den digitale læringsrevolusjonen” (2007) tar Krumsvik for seg hvordan Robolab ”kan stimulere elevar sin løpande refleksjon i læring som digital samkonstruksjon og korleis digital-fysiske artefakt kan gi nye inngangar for kunnskapskonstruksjon”. Han omtaler Robolab som ”ein tredje generasjons designteknologi som høver best for elevar i ungdomssteget og oppover”.
Jeg leser dette med interesse og ”nikker og samtykker i det meste han der skriver”, for vår skole har hatt teknologi & design på skolens virksomhetsplan siden skoleåret 2003/2004, og i vår lokale læreplan innenfor dette emnet har Robolab vært et svært populært læremiddel for våre elever på sjuende trinn.
Så det er ikke nødvendigvis i ungdomsskolen dette passer best…
Dette er et innovativt og elevengasjerende læremiddel som ved vår skole har vært med på å skape interesse for naturvitenskap og teknologi både hos gutter og jenter.
Vi har merket blant våre elever, at det å bygge, utvikle og programmere en robot, er et godt eksempel på en artefakt som gjør bruken av IKT i undervisningen til noe konkret og meningsfylt for elevene. Det de gjør på maskinen kan observeres utenfor maskinen – først designe det som skal lages for så deretter å lage/konstruere det som er designet.
Elevene får en følelse av å arbeide med noe som er ”virkelig”. Arbeidsmåten og oppgavene likner på arbeidssituasjoner elevene vil kunne møte i sitt framtidige liv, noe som i seg sjøl er veldig motiverende. Å arbeide i grupper mot et felles mål, er viktig i arbeidet med sosial kompetanse og gir også elevene verdifulle erfaringer.
Arbeidet med teknologi & design både inspirerer og motiverer elever og lærere. Andre positive sider er at det skaper nysgjerrighet og undring og fremmer skaperevne og kreativitet. Elevene må arbeide sammen, og vi tror at denne måten vi har organisert arbeidet med teknologi & design, inkludert Robolab, fremmer elevenes samarbeidsevne i tillegg til at de vil måtte utvide sine problemløsningsstrategier.
Ulike intelligenser i læringsprosessen blir tatt i bruk.
De får også ny kunnskap om teknologi og viktigheten av dette i et moderne samfunn.

Hvorfor har personalet ved skolen fått dette positive forholdet til teknologi & design og hvorfor har det vært så vellykket?
Dette startet som et enkelt prosjekt vi fikk tilbud om å starte opp ved skolen.
Det ble et satsningsområde som gradvis utviklet seg internt i organisasjonen. Det var ikke noe som ble oppfattet som et ”påtrykk ovenfra eller utenfra”. Det ble oppfattet som ”vårt”.
Vi fikk rikelig med ressurser gjennom tildeling av ulike prosjektmidler .
Rektor sammen med plangruppa var en aktiv pådriver, og bevisst på pedagogisk og relasjonell ledelse (”en hånd på rattet”).
Etter hvert ble noen viktige prinsipper vektlagt:
Teknologi & design skulle tas i bruk på alle trinn og knyttes opp mot flere fag.
Flere ulike materialer og læremidler skulle tas i bruk.
Det ble utarbeidet en årsplan som skulle sikre en progresjon for elevene fra 1.-7. trinn.
Det ble viktig å skape et eieforhold til teknologi & design i hele personalet, her ble personalmøter, teammøter og fellesmøter viktige arenaer.
Intern kursing og drøfting/utveksling av ulike opplegg har blitt vektlagt.
Foreldreengasjement – vi har i hvert vårsemester de siste fire årene arrangert foreldrekveld med utstilling av elevarbeid og demonstrasjon ved elever av forskjellige nye læremidler innen t & d, samt en ”Prøv selv” stasjon.

Kan noen av disse faktorene og prinsippene brukes i forbindelse med IKT i skolen?
IKT i skolen dreier seg vel også mye om teknologi og design?

Jeg har i et tidligere innlegg vært inne på bruken av teknologi, som i følge generell del av læreplanen om det arbeidende menneske (2006), defineres som ” fremgangsmåter menneskene har utviklet for å nå sine mål, arbeide lettere og samarbeide bedre”.
Design er blant annet i Wikipedia (2009) definert som et ”internasjonalt begrep som både betegner skaperprosessen av en gjenstand eller et produkt med tanke på formgiving og funksjon, og selve resultatet av denne prosessen.”. Her snakker vi om produktet eller resultatet og selve prosessen som skal føre frem til ønsket produkt eller resultat.

Det er også interessant å se at Hauge, Lund og Vestøl i boka ”Undervisning i endring” (2007) bruker designbegrepet for å beskrive form og innhold både på undervisning og læring. Designbegrepet omfatter de ”objekter og arbeidsmønstre i undervisningen, og praksis og kunnskaper som utvikles i samspill med elevene”.
De skiller mellom ”undervisningsdesign” som handler om undervisningsopplegget, selve planen for undervisningen og intensjonen og hensikten med denne. Dette er i først rekke lærers ansvar.
”Læringsdesign” omtaler de det som skjer i møtet mellom lærer og elev i undervisningssituasjonen og slik jeg ser det, er med på å legge grunnlaget for læring.

Så da handler vel mye om å designe det som skal gjøres og så på en best mulig måte gjøre det som er designet i en hver undervisningssituasjon?